Råsjø-prosjektet: Effekten av forsuring på gyting og overlevelse av ørretyngel

De fire større bekkene som renner ut i Råsjøen – Elsjøbekken, Stårsjøbekken, Botnetjerns­bekken og Trasletjernsbekken – er alle gytebekker for ørret. Én kommer fra et vann som blir hyppig kalket, én fra et vann som blir sjeldnere kalket, én fra et vann hvor kalkingen er avsluttet, og én fra et vann som ikke har vært kalket på mange år. I Råsjøen settes det ikke ut fisk, og vannet og bekkene egner seg derfor godt til økologiske undersøkelser. Det pågående forskningsprosjektet ble startet i 2015, først ledet av NJFF Akershus, deretter NIBIO. Det benyttes fastmonterte loggere som registrerer pH, temperatur og ledningsevne (som gjenspeiler saltholdighet) hver time, i tillegg til vann­prøver som sendes til analyse. Hvert år fanges det fisk som merkes med PIT-tags som legges inn under huden på fisken, og antenner montert ved bekken registrerer så fisken hver gang den passerer. Prosjektet har så langt resultert i to masteroppgaver. Resultatene viser at kalking gjenspeiles i vannkjemien, som igjen er avgjørende for ørretens reproduksjon. Lav pH (surt vann) og høye verdier av aluminium, som er et resultat av forsuring og er skadelig for fiskeyngel, gir dårligere overlevelse, og vi ser at både gjennom­gående dårlig tilstand, og kortere, sure episoder, virker negativt på fisken. Klikk på bildene for nærmere detaljer om funnene.

 

Utviklingen i forsuringstilstand i vann og tjern i Romeriksåsene fra 1986 til 2017

Vann og tjern i Romeriksåsene var sterkt preget av forsuring midt på 1980-tallet etter tiår med tiltagende forurensning i nedbøren. Med pH-verdier på under 5 var mange fiskebestander utdødde eller svært svekket. Intensiv kalking fikk pH opp på over 6,5 midt på 1990-tallet. Senere har kalkmengdene blitt redusert noe, men pH ligger stabilt på mellom 6 og 6,5. Pga. den gode tilstanden blir det gjort forsøk med å stanse kalkingen i en del vann. De årlige vannprøvene viser om pH holder seg i disse vannene, eller om kalkingen må gjenopptas. Rapporten kan lastes ned her. Se også kartvideo som viser utviklingen i pH.

 

Utviklingen i vannkvalitet i Oslo og Akershus fra 1986 til 2017

På grunn av de store problemene med sur nedbør som utryddet mange fiskebestander og bunndyr i andre halvdel av 1900-tallet, er vannkvaliteten i innsjøer og tjern i Oslo og Akershus blitt overvåket hvert år parallelt med kalking. De innsamlede dataene viser en tydelig forbedring siden midten av 1980-tallet. Forbedringen er sterkest i kalkede vann, med en økning i pH på under 5 til over 6, men også ukalkede vann er vesentlig bedre enn de var. En foreløpig versjon av rapporten kan lastes ned her. Kartvideoer som viser utviklingen i de forskjellige parametrene, kan lastes ned her: pH.wmv, Alkalitet.wmv, ANC.wmv, Kalsium.wmv, Konduktivitet.wmv, Farge.wmv, TOC.wmv

 

Hvordan går det med utsatt ørret i skogsvann i Akershus, Oslo og Østfold, og hvem er det som fisker etter dem?

I 2015 lanserte NJFF en stor fiskekonkurranse der man kunne vinne flotte premier ved å registrere ørretfangster på nettsiden markafiske.no. Konkurransen og innsamlingen av data fortsatte i 2016 og 2017, og de siste dataene kom inn i 2018. Dataene gir svar på spørsmål som: Hvor mye av fisken som settes ut, blir fanget første, andre og tredje sesong? Hvordan er overlevelsen gjennom vinteren? Hva har alder på fisken å si, og tids­punkt for utsetting? Hvem er fiskerne: fordeling av alder, kjønn og reisevei til fiskevannene? Rapporten fra prosjektet kan lastes ned her.

 

Kartlegging av vandringshindere for ørret

Naturlig reproduksjon hos ørret forutsetter gode gytebekker hvor kjønnsmoden ørret kan komme opp. Menneskelig påvirkning i form av kunstige vandrings­hindere har redusert gytemulighetene i mange bekker i Romeriksåsene, f.eks. ved demninger og kulverter. NJFF Akershus og Vannområde Leira–Nitelva har samarbeidet om å kartlegge vandringshindere for ørret i bekker og elver i vårt område og foreslår tiltak for utbedringer. Klikk på bildet for å lese rapporten.

 

Kalking av bekker er fortsatt nødvendig

Den økologiske tilstanden i bekker og vann i Romeriksåsene er blitt undersøkt flere ganger siden forsuringen var på sitt verste midt på åttitallet. Da ble det satt i gang storstilt kalking av vassdragene, som har fortsatt fram til i dag. Denne rapporten fra NJFF Akershus viser at tilstanden er bedret i både bekker og vann, og at vannene er så å si friskmeldte – vel å merke i vann som er kalket jevnlig. I bekkene er det likevel fortsatt for dårlig tilstand, både for bunndyr og ørretyngel, noe som går utover den naturlige rekrutteringen av fiskebestandene. Den dårlige tilstanden skyldes sannsynligvis episoder med surt smeltevann om våren. Rapporten konkluderer at man må fortsette å kalke bekkene, samt ta vannprøver så tidlig som mulig etter snø­smeltingen.

 

Oppstarten av RFA og virksomheten de første årene

RFA ble stiftet i 1985 som et samarbeidsorgan for bekjempelse av forsuring og for reetablering av fiskebestandene. En større rapport fra 1990, som kun foreligger i papirformat, beskriver bakgrunnen for RFA og virksomheten de første årene. Rapporten inneholder også resultatene fra et prøvefiske som ble foretatt i alle vannene i 1988, samt pH-målinger og tall over fiskeutsettinger. En avskrift av de første sidene av rapporten, som beskriver historikken, er lagt ut her (Wilberg 1990).